This must have been disappointing for the group of Norwegian students They were doing a course on Inter-cultural and religious understanding at Menighetsfakultetet in Oslo, known for short as MF. Originally an alternative to the university faculty of theology, it is no longer just an institute for training would-be pastors but offers a wider range of studies to deacons, teachers and more. The programme for one of the days included a lecture on Chinese religion by John LeMond, who then guided them around a Taoist temple – alas in the rain. However, on Sunday the weather though grey had picked up sufficiently to go to the beach. At 20 degrees C the sea was more than warm enough for Norwegians.
After a long hot and sweaty autumn, we have at last had two days of rain, not your tropical downpour but the weaker continuous sort we are used to in the UK and in Norway, and with it a fall in the temperature to a comfortable mere 20 degrees Celcius.
This must have been disappointing for the group of Norwegian students They were doing a course on Inter-cultural and religious understanding at Menighetsfakultetet in Oslo, known for short as MF. Originally an alternative to the university faculty of theology, it is no longer just an institute for training would-be pastors but offers a wider range of studies to deacons, teachers and more. The programme for one of the days included a lecture on Chinese religion by John LeMond, who then guided them around a Taoist temple – alas in the rain. However, on Sunday the weather though grey had picked up sufficiently to go to the beach. At 20 degrees C the sea was more than warm enough for Norwegians.
0 Comments
Dei som trudde at dette var ein demonstrasjon som berre skulle vare i frihelga rundt nasjonaldagen er gjort skikkeleg til skamme. Vi hadde med oss ei gruppe med nordmenn på besøk i Hong Kong sundag kveld. Sjølvsagt hadde dei lyst til å sjå korleis stoda var i sentrum. Vi nærma oss forsiktig Admiralty for vi ville sjølvsagt ikkje bli blanda inn i noko. Men alt gikk stille og roleg for seg. Vi gikk forbi matstasjonar, helsetilbud, studieplassar med overmontert tak og skikkeleg leselys. Og lange rekker med telt. Overalt vart vi gripne av kor fredeleg det var. Det kvilte ein nesten heilag fred over alt der vi gikk. Utan at eg skikkeleg forsto kvifor, vart eg heilt andektig og fekk tårer i augo av heile stemninga. Rett utanfor sjølve inngangen til metrostasjonen var det ei samling med ein som held ein apell - det kunne tilogmed vore ein andakt utfrå alvoret og roa over tilhøyrarane. For vel ei veke sidan kom det endeleg igang samtaler mellom demonstrantane og politikarane. Men det kom ikkje noko ut av det. Ungdommane fekk ros i media for kor vel dei hadde førebudd seg til samtalene og kor modne dei var. Politikarane var karikert i ei avis som "aliens". No har studentane bedt om ein samtale med sjølvaste presidenten Xi Jinping. Det skal vel mykje til at det skjer. For tida ser det ut til at dei berre driv uthalingstaktikk for å trøytte dei ut - og kanskje ynskjer dei at motdemonstrantane skal setja igang ein aksjon for å få slutt på det heile. Ei overskrift i avisa i går seier: "Bejing risks loosing an entire generation". På kort sikt vil det vera berre ein vinnar - sentralregjeringa. Bejing sin uthalingsstrategi - som dei har lært frå Occupy Wall street-protestane som kom etter finanskrisa i 2008 - vil truleg syrgja for det. Men kven vil vinne på lang sikt? Ein av studentleiarane, Joshua Wong Chi-fung, sa det svært klart i ein kommentar som vart publisert i The New York Times sist veke: "eg vil gjerne minne alle medlemmar av den regjerande klassen i Hong Kong i dag om at de røvar frå oss framtida vår. Men den dagen vil koma då vi bestemmer over dykkar framtid. Uansett kva som skjer med protestrørsla, vi vil ein gong krevja det demokratiet som tilhøyrer oss, for tida er på vår side!" I avisa i dag var det eit intervju med ein av leiarane under opprøret på Tiananmen Square i 1989, Zhou Fengsuo. For 25 år sidan var han nummer fem på Bejing's "most wanted list". No bur han i USA og då kom til Hong Kong før helga, gikk han rett til Admiralty og overnatta der saman men studentane. Han også tok til tårene, men av heilt andre og sterkare grunnar enn oss som er framande. Han sa at det var like stort alvor over ungdommane her som det han hugste frå sitt opprør. Den gongen tapte dei, men det blir ståande i historia til Kina som eit stort sår som aldri vil gro. Hans tankar om at dei som protesterte burde koma med "a Mechanism" som gjorde dei i stand til å avslutte okkupasjonen på ein skikkeleg måte. Dette ville styrke bevegelsen, meinte han. Men det er lite truleg at dei vil lytte på dette rådet. Det er utruleg spennande å vera her denne tida. Vi har mykje kontakt med ei handfull studentar frå innlands-Kina som tek sine filosofiske doktorgradar her i haust. Vi skal ta oss av dei og gi dei litt avvekslingar frå harde studiar. Men det har blitt fleire samver der vi intervjuar dei om kva dei tenkjer om Kina og framtida for alle her. Det er utruleg fasinerande å lytte til desse som virkeleg gjer ei klassereise ved å utdanne seg som dei gjer. Eg lurer ofte på om dei er klare over prisen dei betaler ved å fjerne seg så totalt frå det dei vaks opp i. Men denne utviklinga er komen i siget og inga makt i verda kan bremse dette nemneverdig. Vi har det trygt og godt her oppe på "Fjellet der Kristusvinden blåser". Men vi tenkjer mykje på KORLEIS OG NÅR desse gatene vil bli fulle av bilar og trafikk att. Enn så lenge er forurensinga i sentrum redusert til eit minimum og trefeltsvegar kan brukast til gågater! As usual for photos, see Ingrid’s Norwegian version.
Ingrid has been a busy bee updating our blog, while I have been lagging behind. So first of all an instant version of what she has written: just add boiling water. 15 October 2014 You name it, HK has it All religions are present and highly visible in HK. The temples stand out amid all the glass and concrete towers that characterize the place. 14 October 2014 Norwegian visiting professor at the University of Hong Kong The Director of Areopagos, Raag Rolfsen, has been at TFS to attend a board meeting and also as guest lecturer at the School of Divinity at HK University. Raag would no doubt protest that he is no professor, but he does have his PhD, which in HK eyes earns him the title. Those of us without a doctorate feel slightly undressed in such academic company. Raag’s topic was “Can religion supply a foundation for a society beyond weightless freedom and Consanguinity?” He argued that it could, using Levinas’ notion of an ethics of face to face vulnerability and attempting to show its relevance in a HK context given the recent confrontations between police and demonstrators in Central. He sketched the development of democratic liberalism and its decline face to face with ethnic nationalism and consumerism. His opponent, Dr. Kung Lap Jan, pertinently replied that Hong Kongers would very much like to have a bite of liberal democracy before it disappeared. There was a lively discussion. Alas, there was not the time to debate all the points raised by Raag and that popped up after his presentation. Afterwards we were invited on a tour around the campus by Timothy, a local volunteer at TFS and himself a student at Chung Chi College. The church there is really impressive. We ate a decent dinner at one of the canteens and took various buses and lifts ( the campus is spread over a steep slope), ending up on the terrace of an ice cream bar at the top of United College with a spectacular view over the valley and across the bay as dusk turned into evening. Steffen decided he could well become a student: the subject would not matter so much, if only he could find someone to pay the fees. Exciting fruit 14 October 2014 Ingrid has bought some exotic looking fruit called Thailand Logan (among other things: a rose by any other name…). It is bigger than a gooseberry. Inside the flesh is a light, greyish white with a black seed – hence the alternative name Tiger’s Eye. The taste is mild in contrast to the name. We served it in slices of papaya with limejuice and maple syrup dribbled over. Not bad! Norwegian evening 14 October 201 On Wednesday evening we invited students from LTS home to us. Ingrid showed slides and talked about Norway. While we set out the soft drinks and waffles, sour cream and jam, the students interviewed each other and what they liked to do in their free time. Afterwards they presented the person they had interviewed. It was a chance for them to practice their English and aroused much laughter. One from Thailand, Sudipatt (for simplicity’s sake shortened to Pat) had hardly any English but exploited this to the utmost. Afterwards I mentioned him to Rose, his teacher, and she confided he knew more than he let on. We were a mixed bunch: apart from us four volunteers one of the students wsa Norwegian, the remainder were from Myanmar, Laos, Thailand and Hong Kong itself. One student protested she had no free time while another said what she liked to do in her leisure time was talk. Several had left children behind to study here. Thank heaven for Skype and Facetime! Ingrid closed the evening by reading a Norwegian folk tale. Arnstein, the Norwegian student, had a bad attack of homesickness. No, it was the waffles, not the tale. Reichelt’s library 13 october 2014 Since Reichelt’s entire library came back after being digitalized half a year ago, it has remained packed in cardboard boxes in the study room at the Christian centre. Ingrid volunteered to unpack them and return the books and periodicals to the shelves. The challenge is where to start and in what order to proceed. Ruth and Karl Thelle should know. There is a stack of papers, a sheet for each book with the author, other details and a brief résumé. Has Ruth read the lot? There are copies of Tao Fong Shan Magazine, the most fragile preserved in separate envelopes, dating back to 1935. On the cover is an English contents list. Some of the articles sound fascinating but they are in Chinese. The archives contain an awful lot of history going back to the earliest days of TFS on this hill and photos showing how little the buildings have changed over the years. Sha Tin itself though is a radically different place: no more rice paddies, the river estuary shrunk in and the valley bottom and sides covered in traffic machines and high rise blocks. Finally Ingrid decided to take matters into her own hands and put the books and periodicals back onto the shelves as she thought best. That at least makes this invaluable material available to anyone who wants to study it. More brolly stuff 20 October I left off when the Executive had cancelled the talks with the students. This resulted in a boost in the number of students occupying Admiralty and other Central areas as well as in Mong Kok. Since then events have taken a turn for the worse and we are now three weeks into the face off. The police have made several efforts to clear main arteries so that traffic can return to normal. Demonstrators have then moved back in again. Police have used pepper spray and batons. One activist was taken away and beaten in turn by seven officers while on the ground, his hands tied behind his back. This, unfortunately for the officers, was videoed and shown on TV. Later when in the police station, he was beaten once more. His lawyer has filed complaints against the officers and demanded to know why the offenders have not been arrested. Other complaints were made about police brutality. Eventually the officers concerned were suspended. By and large with some exceptions the demonstration at Admiralty outside the government offices has been peaceful, in contrast to Mong Kok. Mong Hok is a different area, a more working class area with many small shops and businesses that are really placed at risk by the disruption to their trade. Moreover, the triads would like their turf back. Some demonstrators have accused the police of collaborating with these gangsters, who stir up trouble hoping the police will clear the area. The student organizations have declared there is a danger of radical elements taking the movement out of their control with these urging participants to charge police lines. Many demonstrators have been arrested and five officers have been wounded with brollies. Cheung CY, the chief executive, claims, in line with Beijing, that foreign agents are behind the protests. A positive development is that the government has once more agreed to meet the students organizations and have appointed a well known university professor to chair the talks. He has promised to be fair and impartial. My favourite columnist in The South China Morning Post argues that the discontent among students and the young is due to their being economically marginalised. Economic inequality is in many ways a more serious issue than the lack of democracy, although one might argue that both are forms of exclusion. 1.3 million Hong Kongers live below the poverty level while the 34 top billionaires are good for ca 80% of HK’s GDP and HK does badly on the Gin coefficient, the international unit of measurement of inequality. I går var vi samla 7000 menneske inne i Hong Kong Coliseum. Då feira den Evangelisk/Lutherske Kyrkja i Hong Kong sitt 60-årsjubileum. Vi fekk billettar av LTS og fekk sitja på sentrale plassar med øyretelefonar og simultantolking. Liturgiheftene var oversett til engelsk og låg på plassane våre. Etterpå vart vi tilogmed hanka inn til å bli med på fotografering saman med biskopen og alle dei andre notabilitetane som var tilstades! Gudstenesta var ei langdryg affære på over tre timar, men for eit storarta arrangement! Eit kor på fleire hundre songarar og stort strykeorkester, dramagruppe som deltok både som englar i prosesjonane, under evangelielesinga og i eit kort dramatiseringstablå, «metervis» med prestar, lang preike av biskopen, full liturgi og nattverd! Det siste vart distribuert som små plastbeger med vin, brødet låg under eit ekstralag av plast på toppen. Dette vart sendt rundt i korger og alle 7000 opna begera og tok imot nattverden samtidig! Fredag var vi i gravferd etter den yngste sonen til ei av våre kolleger. Han vart drept i ei bilulykke den 1. oktober.
Alt var på kinesisk, men i heftet vi fekk ved inngangen hadde dei lagt inn eit ark med minneord om han på engelsk. Her foregår ikkje gravferda frå kyrkja. Dei har store hallar delt inn i fleire rom. Inngangen er alltid open, så ein kan høyre frå naboromma og det er oftast fleire gravferder parallelt. Denne gongen var det ei taoist-gravferd i naborommet med masse tromming og «shanting», men vi vart meir forstyrra av viftene i taket enn av andre lydar. Ved inngangen sto det fleire og tok imot oss. Vi la konvolutten med vår pengegave frå oss der. Det skulle gå til stipend for elevar ved den vidaregåande skulen der Avery hadde gått. Vi fekk også kvar vår konvolutt der det var eit kort, ein 1$HK-mynt, eit papirlommetørkle og eit innpakka sukkertøy. Vi vart kviskra i øyra av ei av kollegene våre at dette kortet kunne brukast til å skrive ei helsing til familien og levere ved utgangen. Vi vart vist inn i grupper etter kvart som vi kom. Ein mann sto ved talarstolen og styrte det heile. Vi gikk fram mot fontveggen der det var montert eit stort bilde av Avery over eit stort kors med masse blomster og tende lys rundt. Der vart vi ståande ei lita stund før vi vende oss mot venstre der familien sat og bukka for dei. Vi handhelste på mannen til Eugenia og fekk gitt henne ein god klem før vi så vart vist til plassane våre. Det kom masse folk, så mange ekstra stolar vart sett inn. Då alle var på plass, gikk alle i nærmaste familie inn bak fontveggen. Då dei kom attende vart kista trilla inn føre dei. Lokket var ope, med det var ei plexiglasplate som dekka opningen. Det vart sunge fleire sangar (salmar), bror til Avery hadde minnetale og presten held tale. Og etterat kyrkjekoret (frå den kyrkja Eugenia og familien tilhøyrer) hadde sunge, gikk dei ut for å gi plass til fleire ungdommar som kom, truleg venner av Avery. Då presten hadde lyst velsigninga vart det gjort miner til at prosesjonen rundt kista skulle begynne. Alle fekk då gå tett forbi kista og ta eit siste farvel med Avery. Heile arrangementet vart dekka både av videotaping og fleire fotografar som gikk rundt og tok bilder. Det var framandt for oss å gjera det på den måten, men vi er svært takksame overfor Eugenia og familien som inviterte oss slik at vi fekk vera med dei på denne vonde, men viktige dagen i livet deira. Sjølv om vi ikkje forsto noko av det som vart sagt, var det ei god atmosfære over seremonien og det var ingen tvil om at dette var ei kristen gravferd. Eugenia er alt tilbake på jobb og er fast bestemt på å finne att kvardagane sine, men det er klart det er tøft. Heldigvis har dei eit lite barnebarn, dotter til den eldste sonen deira, og ho kjem nok til å hjelpe dei framover. Apekattane har eg nemnt før og dei kan vera svært uskikkelege. Men eg greier ikkje å vera langsint på dei. Fleire gonger møter vi heile flokken som er på fellesutflukt. Det er fasinerande å sjå korleis dei slenger seg frå grein til grein, balanserer på telefonledningar, sloss og lyskar kvarandre. Det er utruleg mykje slangar her til å vera byområde. Eg har sett fleire «ratsnakes» og for nokre dagar sidan kom vi over ein Rednecked Keelback som er temmeleg giftig. Men så lenge du ikkje kjem for nær dei, rømmer dei unna. Ein fin hund har slått seg ned på terrassen hjå oss. Her ligg han om nettene og når vi er borte om dagane. Men han held seg på betryggande avstand. Han er nok eit døme på korleis folk berre slepper laus kjæledyre sine når det ikkje passar dei å ha dei lenger. Mange fine, brandute kattar spring også rundt her. Det er freistande å mate dei slik at dei held seg rundt huset og jagar vekk mindre trivelege smådyr. Vi trudde lenge at vi hadde berre ein gekko i taket vårt, men det ser ut til å vera ein heil familie. Vi er etterkvart blitt vane med den skarpe kvekkinga deira - til alle døgnets tider! Eg forstår godt viss de som les bloggen trur at vi er på ein langtidsferie her i Hong Kong. Vi er på den eine utflukta etter den andre - ut på restaurantar - inn i tempel - opp på toppar - - -
Noko av dette er jobb-relatert også fordi vi er pålagt å gjera oss kjende slik at vi kan vera guide for gjester som kjem hit. Men dette foregår stort sett i helgene. Dessutan blir det fort KVARDAGAR her og - sjølv om dei aldri blir trivielle. No merkar vi at sommaren er på hell og at det er eit anna drag i lufta - i alle fall om nettene. Difor kan eg no starte dagen med ein rask tur ned til rundkjøringa, opp att gjennom labyrinten - nokre strekkøvingar og tai chi ved Christ Temple saman med dei andre «Morning People» - og nedatt til ein rask dusj før frokost. Etter Morning Prayer i Christ Temple saman med dei andre som jobbar her, innstallerer eg meg på mitt vesle hjørnekontor der eg har god oversikt over dei som kjem og går. Når eg ser nokon som vandrar litt planlaust rundt, går eg ut og helsar på dei. Det endar nesten kvar gong i ein interessant samtale der eg får fortelja om historia til TFS og dei fortel kvifor dei kjem opp hit. Dei aller fleste seier at dei gjer turen hit fordi det er så stille og fredfullt her. Historia til staden fasinerer alle, og dei fleste som kjem, kjenner ho ikkje. Til meir vi reiser rundt i Hong Kong, til meir forstår vi kor spesiell denne plassen er. TFS er ei perle! Dei siste tre vekene har samtaler med folk frå HK oftast dreia inn på situasjonen nede i sentrum. No ser ut til å ha hardna til. Dette har eg ikkje skrive så mykje om, for det har vore fyrstesidestoff også i alle norske aviser forstår eg. Men etterkvart mistar det vel nyheitsinteressa der heime medan vi framleis bekymrar oss for korleis det skal ende. Vi føler oss uansett svært trygge her oppe på fjellet og er lite nede i området der gatene er blokkerte og det er samanstøytar mellom demonstrantar og politi rett som det er. I kveld på nyheitene sa dei at fem representantar frå regjeringa skal møte fem studentar i morgon kveld. Vi får håpe at samtalene blir positive. Etterkvart har vi også fått stor forståing for kor stor belastning det er for Hong Kong at det strøymer rike folk inn frå fastlands-Kina og overfolkar alle kjøpesentra med sine digre handlekoffertar. Dette ser vi spesielt i helgene sjølvsagt, og her i Shatin er det ekstra merkbart pga lettvinn og kort adkomst inn frå Shenzen. Det er lenge sidan vi oppdaga at vi må unngå å handle laurdag og sundag. Alle kjøpesentra er fullpakka med folk og digre koffertar. Vi snakkar mykje om at den største utfordringa for Hong Kong neppe er «Occupy Central», men den veksande forskjellen mellom styrtrike og utfattige menneske. I dei mest fasjonable kjøpesentra - der vi sjeldan frekventerer - ser vi det fløymer over av elegante folk med bæreposar frå alle designbutikkane. På veg opp frå Shatin møter vi dei gamle menneska som feier vegen - for ein slikk og ein ingenting - det hender dei spør oss om mat. Vi høyrer at dei som vaskar dei offentlege toaletta ofte søv der fordi dei ikkje har råd til husleia. Som eg såvidt har nemnt før, så har eg rydda innatt det private biblioteket til Reichelt. No er arbeidet avslutta og eg har handtert ei mengd med spennande litteratur. Det vart svært tydeleg for meg at han ikkje tok lett på å vera misjonær hjå eit multireligiøst folkeferd. Der var store tjukke bøker om alle religionar som er representert her og mykje visdom og filosofi i alle retningar. Det er også take vare på hans eigne dagboknotatar og sjølvsagt alle bøker og hefter han sjølv skreiv. Mykje av det er på kinesisk og heilt utilgjengeleg for meg, men det kunne vera freistande å gøyme seg bort oppe på dette rommet - som ligg i andre etasje med glas i fire retningar - og fordjupe seg i bøkene. Eg kunne fort få desse ti månadene til å gå berre med det. Men medan eg jobba der oppe, møtte eg alle fire studentane som er tilknytte ISCS (Institute of Sino-Christian Studies) som utvekslingsstudentar - dei skal ta ein doktorgrad. Dei går på forelesningar oppe på LTS men brukar dette som sitt studierom. Tre av dei kjem frå forskjellige universitet inne i Kina og ei er frå Universitetet i Leipzig. To av dei er kristne. Mange spennande - men krevande tema: «Hegel’s teologi», «Etikken til Martha Nussbaum», «Den teologiske antropologien til St Maximus bekjenneren» og «Kinesisk/kristen teologi og religiøst mangfald». Og dei er svært unge! Ei av dei kjem heilt frå Heilongjiang-provinsen i nord-aust Kina (rett nord for Nord-Korea). Ho har ei 8 år gammal dotter, men har svigerforeldre som bur like ved og kan passe på dottera medan mannen er på jobb. Dei fleste kinesarane vi møter, har fått eit engelsk namn i tillegg til sitt kinesiske. Det er til stor hjelp for oss som knapt nok greier å uttala dei kinesiske - for ikkje snakke om å hugse dei!! I tillegg til desse fire studentane har vi også tre kinesiske professorar her. Dei er også knytt til ISCS. To av dei har studert i Tyskland og snakkar litt tysk, men engelsk strevar dei meir med. Vi skal invitere dei ned til oss ein kveld, men er spente på korleis vi skal kommunisere. Kanskje eg endeleg kan få prøvd å praktisere tysken som har ligge brakk i snart 50 år!! I forrige veke var det ei stor gruppe med amerikanske misjonærar her på ei vekes seminar. Dei budde på Pilgrims Hall og hadde sitt eige opplegg. Men vi kom i snakk med fleire av dei og det var spennande å høyre korleis det var å vera misjonærar inne i Kina. Ein av dei snakka om kor godt det var å vera her. Då slapp han å vente på at politiet kom og banka på døra for å spørja kva han dreiv med! Han hadde kone og ein to år gammal gut og dei skal vera i Kina i fire år. Det einaste han kunne håpe på, var at dei kanskje kunne få samla ei lita husmenigheit i Nord-Kina der han budde. Det var svært få kristne i det området. Beundringsverdig! I Hong Kong er alle religionar tilstades - og dei fleste er tildels svært synlege. Byggeskikken på alle templa skil seg kraftig ut frå glas, stål og betong elles i byen. SIK SIK YUEN WONG TAI SIN - TEMPLET er bygd i 1973 og er eit av «must see» når ein er i Hong Kong - ikkje minst på grunn av alle paviljongar, dammar, fontener, bruer, tre og busker. Inne i paviljongane er det forgylte statuer av diverse guddommar. Framfor opningane står det folk i kø og tenner røykjelsespinnar og legg frå seg frisk frukt. På ein open plass ligg det fleire rader av kneleputer der folk i alla aldrar kneler medan dei ristar på boksar med mange trepinnar oppi. Etter kvar dett det pinnar ut av boksane. Desse tek dei med til «fortune tellers» som sit i sine småe nisjer i rad og rekke - i to etasjer og fortel dei kva det betyr at nettopp desse pinnane har falle ut. Då vi var der sat det ei gammal kvinne på ei av desse kneleputene. Ho såg heilt fortvila ut, utan pinnar men ho bevega leppene som om ho bad. Tru om ho får svar? Å ta bilete her går ikkje an, eg står berre litt diskret på sida og undrar meg. Nokon kjøper store posar med «pengar» som dei kastar oppi ein forbrenningsovn eller tenner røykjelsespinnar så tjukke som sigarar - eller enorme «myggspiralar». Lengst inne i hagen er det ein «ønskebrønn». Lengselen etter ein gud som kan trøyste og hjelpe er i høgaste grad tilstades her som overalt elles i verda. Tilbedinga tek mange former. Vi er glade for å tilhøyra ein dialog-misjon som møter alle med respekt og opne sinn. Det opnar ofte for spørsmål som ikkje er like enkle å besvara. Eg er glad for at mi tru held for meg - så får teologane ta seg av dogmatikken og apologetikken. Men det er likevel utfordrande og spennande å vera med på samtalene og tankespranga inn i sfærer som elles ligg lysår frå oss vanlege kyrkjegjengarar i Valdres. DEN DANSKE SJØMANNSKYRKJA er litt meir diskret der ho ligg midt ute på kontainerhamna, under store trafikkmaskiner. Murhuset er måla i ei frisk blåfarge og oppe på huset står «Mariner’s Club». Ja dei deler hus med fleire. I øverste etasje finn vi kyrkjerommet. Presten kjem inn med full mundur - den svarte samarien med kvit pipekrage. Assistenten hans, som også er prest og har deltidsteneste i ei kyrkje inne i Kina, les inngangsbøna. Ho møter opp i skikkeleg korte hotpants. Ingen skal klage på breidda i den danske kyrkja! Enkel liturgi og god musikk til salmane - og god og tankevekkande preike! - og så er det dansk frokost!!! Gjett om vi kosar oss! Her er ribbe og surkål (ikkje poteter!), leverpostei, bacon og eggerøre, sild, rugbrød, ost og pannekake med sirup! Midt på bordet står boksar med Knights øl - og ei flaske med Aalborg akevitt som har vore ein tur innom frysaren skal ein dømme etter rimet utanpå. Danskane nektar seg ingenting. Vi et og kosar oss og møter mange spennande og fine folk. Den nytilsette presten i den svenske kyrkja er her også. Han har ikkje kome igang med sine tenester enno fordi arbeidsløyvet hans let vente på seg. Etter messa blir det arrangert ein felles «hiking»-tur i «bymarka». Men vi skal attende til «vår eigen» gudsteneste på TFS og rekk berre ein tur oppover verdens lengste utandørs rulletropp og ein espresso på ein tysk pub på turen nedatt. Direktøren i Areopagos, Raag Rolfsen, har vore her både på styremøte PÅ TFS, middag hjå oss og som gjesteprofessor på Divinity School of Chung Chi College ved universitetet i Hong Kong. Her held han ein interessant forelesning fyrst og fremst for studentane, men vi var også andre frammøtte. Temaet var «Postliberal Society. Can Religion Supply a Foundation for a Society beyond Weightless Freedom and Consanguinity». Han brukte det som hender i HK akkurat no som bakteppe for forelesninga. Interessant. Opponenten, Dr Kung Lap Yan som er professor på dette fakultetet var respondent og poengterte at HK ikkje hadde vore gjennom nokor liberal periode og difor neppe kunne kallast postliberal. John blanda seg også inn i samtalen og Raag svara så godt han kunne i den korte tilmålte tida han hadde fått. Etterpå vart vi invitert på ein rundtur på universitetsområdet saman med Timothy som sjølv studerer ved fakultetet og som har ein fot innom TFS som lokal volontør på Ascension House. Vi åt middag på studentkantina og tok buss og diverse heisar inne på området som var lagt til ein bratt skråning. Vi enda opp på det høgaste punktet der vi fann United College. Der var det ein flott iskrembar med fantastisk utsikt utover dalen. Universitetet har ca 25 000 studentar og dei aller fleste bur på studentheimar inne på området. Her er også to enorme bibliotek, det eine med alle slag audiovisuelle hjelpemiddel. Her kan du låne ein film og slappe av i liggestolar viss du treng avveksling frå studiane. Eg er glad vi har fylgje, for eg veit ikkje om eg hadde funne ut kvar vi skulle ta heis eller gå tropper eller hoppe på bussen som gikk non stop rundt på området for å koma dit vi skulle. Her har eg kjøpt «Thailand Longan» som er litt større enn ei stikkelsbær. Også kalla «Tiger eye». Skallet er lett å ta av. Inni er ei gråkvit frukt med eit ganske stort svart frø midt inni. Mild på smak. Vi serverer det til desseret oppi papaya. Det smakar godt med lime og litt maple syrup over.
|
Ingrid John
Vi skal i ti månader bu i Hong Kong på Tao Fong Shan der Karl Ludvig Reichelt starta opp sin buddhistmisjon. Vi får vera seniorvolontørar her, utsende av Areopagos Norge. Velkomne til å fylgja bloggen vår. Her er mykje å fortelja om! Archives
May 2015
Categories
All
|